Så er det gjort!

Jomfruturen med Rusty er tatt! Og fy søren så morro det var. Men jeg vil advare. Dette er ikke en sport for folk blottet for sjølironi, og det kan nok være en fordel med humor sånn generelt sett...

Johansen var på jobb, og kom ikke hjem før lørdag formiddag. På den måten ble det til at vi ikke kom oss avgårde før utpå ettermiddagen på lørdag. Men på tur skulle vi.

Dura avgårde - vi slipper å prate, for motoren bråker så fælt, så vi blir bare slitne av å sitte å skrike til hverandre. For å bryte duren litt, høre vi på lydbok. "Kollektivt selvmord" av finnen Arto Paasilinna. Vi fallt fullstendig for denne sort-sorte humoren!

Også kjørte vi. Og kjørte. Bilen gjør nesten åtti i oppoverbakke, og vi har vel svingt innpå rundt 50 ganger, minst, for å slippe frem trafikk bak oss. Turen gikk nordover, langsmed Randsfjorden. Vi kjørte opp til "Trevatn", men der fant vi ikke noe fint sted å stå, så vi kjørte ned til Fall igjen. Videre oppover mot Dokka. Vi kom så langt som til Spåtind, ja ovenfor Fjellvåk og Hotellet før jeg endelig så en plass jeg syntes var brukbar.

På veg opp flira vi godt. Vi måtte jo stadig gire ned, det var jo bratt, - men problemet var da at da skrek det noe inn i granskauen i viftereima. I følge Johansen tålte ikke dynamoen alt det bilen krevde da, men det hjalp dersom vi blendet ned fjernlysene. Så - det ble dermed - gire-pipe-blende. Sjarmerende nok...

Ja, tilbake til base-campen vår. Jeg fant et fint sted. Eller et sted jeg "godkjente". Det vil si - jeg visste jo ikke hvordan det egentlig var, for klokka var nesten åtte, og det var mørkt som i gamperæva (uff, det var stygt...). Så det var jo spennende da, å se hva som var utenfor når vi våknet neste morgen!

Vi laget oss litt kveldsmat, hundene fikk også sitt. Har er det Nansen som prøver å sitte mens han venter på kveldsforet sitt. Problemet er bare at det var "litt" trangt...

Men - på camping kan man ikke henge seg opp i slike detajer. Han hadde jo tydeligvis "sittefølelse"...

Det ble mye armer og bein - jeg må si det - men regner med at det går seg litt til, når vi blir vant til å leve under trenge campingforhold. Vi sov på hemsen denne natten. Jeg sovnet til mantraet "jeg har ikke klaustrofobi, jeg har ikke klaaustrofobi..."

En bittelitt lang natt, kanskje - før morgenen kom, og vi så hvor vi hadde parkert...

Det skal jeg ha - jeg er ganske god til å finne fine campingplasser i bek-mørten!

Bilen var duggete utapå, men tørr og fin inni. Propanovnen gir god varme, og med panoramautsikt gjennom alle vinduene, koste vi oss med vår første bobilkaffe

Jeg hadde selvfølgelig med strikking, Johansen leste noe tegneseriegreier, og Nansen og Selma gjorde seg fine mens de ventet på sin frokost...

Den bakerste sittegruppe/senga ble ordnet med hundetepper sånn at pelsgullene har sitt eget sted. Når vi kjører har de hvert sitt bur der hvor bordet skal stå i hver sin sittegruppe. Utsikten til "godsakene" ble jo heller ikke så ille...

Så ruslet vi en tur i friskt, deilig høstvær, også kjørte vi hjemigjen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...

...for bare man finner en fin plass å stå, så har man jo alt "innen rekkevidde"!

*Gjeeeeesp*

...og nå har vi en million planer om forbedringer og årningser vi skal gjøre!